Livet

Jeg har 3 store, virkelig store prosjekt på gang, og gleder meg til alle 3, helt til jeg begynte å tenke over dem. Eller det verste er egentlig skoleprosjektet som jeg har begynt på. Torsdag var jeg i Molde og fikk beskjed om at jeg burde ta meg en utdannelse, innen logistikk. Jeg har planer om å gjøre det, og jeg har planer om å fullføre, jeg har også planer om å komme meg opp og frem her i livet, men det er hva jeg tenker når jeg tenker på meg selv. Som mamma, så har jeg faktisk barn, og jeg har ei nydelig skjønn datter. Ho er den største bekymringa i livet mitt når jeg tenker på skole. For jeg har igrunn LITEN tro på at jeg faktisk kommer meg inn i Ålesund. :( Dvs at vi er nødt å flytte. Enten Ulsteinvik eller Volda, om jeg da kommer meg inn på skolen, men jeg gir alt!! Jeg er villig til å lese hver eneste dag, i 2 år, så lenge jeg får meg en jobb etterpå. Men jentungen har etablert seg i barnehagen. Og trivs veldig godt der. Så da er det ikke bare for meg å ta ho ut fra barnehagen heller. Det er dette jeg tenker på og som gnager meg no. For hva skal jeg gjøre? Skal jeg tenke på fremtiden? Eller skal jeg tenke på jentungen? Ja jeg tenker så klart på jentungen når jeg tenker skolegang, for det vil komme godt med for ho. Men problemet er igrunn det med å bytte barnehage? Eller skal jeg pendle? Dvs skal jeg pendle er det ganske langt til både Volda og Ulsteinvik, og så spørs det om jeg får reisepenger, eller hva som skjer der.. Må jeg betale reise sjøl, så sitter jeg igjen med minus, får jeg det dekket, er det litt bedre. Ååååååå frustrasjonene presser tårene frem her..